Depresjon virker som et tabu mange har vanskeligheter for å prate om. Jeg er en av dem, derfor liker jeg å skrive ned hva jeg tenker. Ting er og kanskje alltid kommer til å være ganske vanskelig for meg. Men jeg har overlevd. Jeg blir litt stolt av å tenke på alt jeg har vært igjennom, men jeg er her enda. Det jeg hater kanskje mest av alt, er folk som ikke fatter at depresjon er en hard ting å leve med. De som ser på det som "syting", "klaging", "overdriving". Brenn.
Hvorfor gjemmer man hodet sitt når man er deppa? Hvorfor tar man seg i panna med knyttneven og kniper øynene igjen?
Jeg pleier iallefall å ha ting å glede meg til. Nå gleder jeg meg hysterisk masse til tattoo, men de positive, gode tankene blir overtatt av slemme dumme ekle tanker om regninger, økonomi, skole og annen styggedom. Det ER ikke lett å bo for seg selv!
Vel, jeg har vært lite flink med å blogge i det siste. I og med at jeg ikke har så mye å skrive om hver jævla dag, og jeg gidder ikke skrive hva jeg har spist idag og hva jeg skal spise imårra.
Dette var iallefall min lille tankenedskriving for dennegang!
Adjø!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar